Periscope Vision - www.periscopevision.org

Poesi...

Det jeg har satt inn på disse nettsidene under stikkordet ’poesi’, er nok litt av hvert. Av litt ulike grunner ønsker jeg å dele disse små forsøkene med andre. Noe er salmetekster og –melodier (tros-meditasjoner). ’Godnattnasjonalsangen’ har liv og samfunn som temafelt; et stykke polemisk alvor. Senere kan det hende at mer løsslupne ting blir lagt til ...
Dersom blandingen forvirrer, beklager jeg, men for meg har det meste mange sider ... énsidighet er noe jeg ikke liker å leve i hus med. Når form og innhold, tro og hverdag, politikk og kunst ikke vil holde sammen, kan det bli helseskadelig.
For å gi det hele en viss orden, begynner jeg med de ’indre’ tekstene, beveger meg utover, og ender kanskje til slutt opp et sted der det kan blåse lunefulle vinder.

som gress i vind …

Som gress i vind og havets hvite strender
brer Gud sin kjærlighet til jordens barn.
Her fikk vi frihet, liv og valg og virke,
rom til å svare Ja til Gud – og Nei …
Som gress i vind og havets hvite strender
brer Gud sin kjærlighet til jordens barn.

Vi vil en frihet som gir kraft og styrke,
som lar oss være det vi innerst er.
Vi vil en frihet med visjon og drømmer
en jord der trær og blomster kan slå rot.
Som gress i vind og havets hvite strender
brer Gud sin kjærlighet til jordens barn.

Murene stenger nok for syn og vilje,
men gjennom gitter vil vi rekke hånd.
Fengselet skremmer. Vi kan miste motet.
Men fangedrakten har vår egen signatur.
Som gress i vind og havets hvite strender
brer Gud sin kjærlighet til jordens barn.

Herre, vi ber Deg: sett oss fri i nåde!
I Din tilgivelse er frihet, lys og liv.
Den er Ditt svar på alt vi lengter etter.
Den når til hvert et folk – og hver en sjel.
Som gress i vind og havets hvite strender
brer Gud sin kjærlighet til jordens barn.

Oversatt fra svensk; tekst: Anders Frostenson 1968
Melodi: Lars Åke Lundberg 1968
(Nynorsk oversettelse i Norsk Salmebok (nr 727): Alfred Hauge)

du er underveis

du er underveis
   fra jord til jord
åpne ditt øye
en liten tid
   har du fått
       til å leve

du er underveis
   fra jord til jord
åpne ditt øye
et streif av sol
   har du fått
       til å speile

du er underveis
   fra lys til lys
åpne ditt øye
en evig bror
   har du fått
       til å tjene

1974
Musikk: Håkon Berge
Innspilt på LP: ’Keryx’ 1975; sang: Håkon Berge

kom du oss i møte!

min bror, langt av sted
orker snart ikke reise seg.
kraftløs fylle han dagen med klage,
uten syn av lys og uten vei ...
   så mange gikk foran
   og mange kommer etter …
   kom Du ham i møte!

min bror like her
setter seg atter til bordet,
klager på jobben og lønnen og magen.
lyset er så blekt, veien så vid …
   så mange gikk foran
   og mange kommer etter …
   kom Du ham i møte!

min bror – der og her –
begge er sammen i fengslet
kraftløse spiller de tiden med klage;
mørket er så tett, bønnen så svak …
   så mange gikk foran
   og mange kommer etter …
   kom Du oss i møte!

1974
Musikk: Håkon Berge
Innspilt på LP: ’Keryx’ 1975; sang: Håkon Berge

evigkornet

Et korn ble sådd – av evighet – ; / det grodde djupt i mold.
Snart vaier det for høstens vind / og bærer tusenfold.

Det lå imellom krybbestrå / et nyfødt barn engang.
Slik spirte himmelkornet frem / i verdens eget fang.

Rundt krybben samles dyrene. / Men barnet roper ut:
Her kommer jeg som himmelmat / fra eviglivets Gud !

Mitt kjøtt og blod, mitt liv gir jeg / til hver som tar imot.
Kom, bær meg fram og del meg ut / til verdens helsebot !

Rop ut, rop ut på verdens torg / at det er mat å få !
Nå trenger ingen engste seg / og evig sulten gå.

Et korn er sådd – av evighet ! / Snart vaier nek på stang.
Kom inn, kom inn – til evig fred / og liv og jubelsang !

1974 tekst og melodi © Bodvar Schjelderup 2005
’Brødet ligger på bordet’ 1974
Håkon Berges melodi ble presentert på en lp-plate en gang midt på 70-tallet

påske-ikon

Som pilegrim jeg kommer –
som trukket mot hans offerdød . . .
Det grønnes vel mot sommer –
men frukten fra Marias skjød
skal frem for dødens dommer.

Den sjette skaperdagen
fortettes – lik et øyeblikk
av utgått tid – da dragen
tar sats og gir sitt siste stikk
så skrik slår gjennom hagen . . .

Jeg må til dette møtet
da jord og himmel lukker seg –
da mørkemakt må bøte
så evig liv kan bane vei
for levende og døde.

Ja, snart skal natten vike,
da sorgens siste vingeslag
glir bort. Nå er det like
før solen atter varsler dag
og evighetens rike !

Da åpnes sabbatsgraven,
og rommet bryter ut i sang !
Jeg slipper vandringsstaven ...
og fylt og tom på samme gang
jeg får av offergaven.

1979 tekst og melodi © Bodvar Schjelderup 2005

maria hos elisabet

til Merete – som bestilte denne salmen
tekst og melodi © bodvar 2005

Det sang i Marias øre / av engelens skinnende ord:
”Se, du har fått himmelens nåde – / hør, du skal bli Jesu mor!”
”Velkommen du barn som blir gitt meg ... / min sønn, min herre, min bror!

Et rotskudd av eldgammel stamme / nå bryter seg fram i hast ...
Elisabet, snart er jeg hos deg; / jeg har hverken ro eller rast!
Og likevel hviler mitt hjerte / hos Herren som favner meg fast.

Hør meg, Elisabet, kjære: / Jeg synger, jeg gråter – og ler!
Nå tennes det lys i verden! / Og alle som venter og ber
vil gjenkjenne solen som stiger / for aldri å utebli mer.”

”Maria, Maria – velkommen! / Du kommer med underfullt bud!
Velsignet er du blant kvinner – / tenk, nå er du himmelens brud!
For barnet jeg selv fikk å bære, / ga tegn: at du kommer med Gud.

All verden skal se det, og kjenne / fylden av budskapet ditt.
Oppfyllelsens time er inne, / da svar etter svar vil bli gitt.
For himmelen gjester jorden, / og Gud er hos folket sitt!”

”Elisabet – hele vår verden / har bruk for den kjærlighet
som himmelen ga oss å bære: / to mødre som kjenner og vet
at hvert et lengtende hjerte / er elsket i evighet.”

Et ekko fra dette møtet / slår gjennom i tidenes høst.
Elisabet bar frem en Døper; / Maria bar Verdens Trøst ...
Men ennå er favnen åpen. / Og gåtenes gåte er løst.

den store dag er i vente ...

bølgene bryter om revet / Herren sin bolig gjør klar
den store dag er i vente / for alt det som er og som var

skogenes kroner grønnes / Herren renser sin ild
den store dag er i vente / snart lyser han dagen til

vinden den drar over markene / Herren bereder sin høst
den store dag er i vente / med glede fra vest og til øst

fugleflokkene letter / Herren stemmer sitt kor
den store dag er i vente / med jubel fra himmel til jord

vindene jager om fjellet / Herren kunngjør sitt råd
den store dag er i vente / da feires en frelserdåd

stille nå i hvert hjerte / Herren sender sitt bud
den store dag er i vente / for mennesker og for Gud

tiden er gammel på jorden / og jorden er syk og betent
den store dag er i vente / da tidens blad blir vendt

ja tiden er gammel på jorden / det sukker i klokkenes slag
den store dag er i vente / den store og skinnende dag !

’Våkeviser’ (Gyldendal 1972). ’Salmer 73’ (Verbum 1973).
Dansk versjon: Salmeboken 1975.
1972; revid. 2003; tekst og melodi © Bodvar Schjelderup 2005

jesus går på jorden ...

en temameditasjon

Jesus går på vannet . . .
hvorfor ? si meg hvorfor !
– å, han har et ærend som han må fullføre slik . . .

Jesus går til korset . . .
hvorfor ? si meg hvorfor !
– akk! han har et ærend som han må fullføre slik . . .

Jesus går på jorden . . .
hvorfor ? si meg hvorfor !
– jo, han har et ærend som han må fullføre slik . . .

’Våkeviser’ (Gyldendal 1972)
tekst og melodi © Bodvar Schjelderup 2005

den lange tiden

den lange tiden og de mange veier,
de tusen stemmer som ga visdoms råd
og min erfaring / og mine syner –
de viste ingen vei ut av kaos

men Jesus-myten feires og forklares . . .
da stanser jeg et øyeblikk og ser
liksom en lysning / i alt det mørke . . .
jeg aner håp og retning og mening

det hviskes om et Ja igjennom tiden;
det gjelder kanskje også nå og her . . .
ja, all erfaring / og alle syner
gir ekko i hver eneste fiber

jeg roper gjennom tingene og rommet
og spør om myten er et eventyr,
eller en gåte / eller en sannhet –
men hvert et spørsmål ender i stillhet

men Jesus-myten feires og forklares.
nå speiles all ting i en åpnet bok.
og min erfaring / og mine syner
og alt i meg gir etter – og lytter . . .

den lange tiden og de mange veier
de tusen stemmer som ga visdoms råd
var jordens vekster / fra ventetimen
snart svinner de for solen som stiger . . .

’Våkeviser’ (Gyldendal 1972)
revidert tekst 2003 tekst og melodi © bodvar schjelderup 2005

pilegrimssalme

tilegnet pilegrimsprest Arne Bakken

Du som ser: / hør min bønn
Før min fot / ta min hånd
Tenn mitt syn / nær mitt håp
vær mitt lys !
Bli min vei / fyll mitt sinn / hold min stav
Du som var / og som er / og som blir –
Du som var / og som er / og som blir
ja, som blir . . .

1974 tekst og melodier © Bodvar Schjelderup 2005
Melodi/musikk også v/ Knut Anders Vestad 1997

fredagsvise

tema: ’den barmhjertige samaritan’ (Lukas 10 : 25-35)
om temaet fredag / sabbat:: se 1. Mosebok 1:24ff
rolig vandretakt

Det går en ensom vandrer / på vei mot Jeriko.
Han aner ingen farer. / Naturens dype ro
gir tid til å fundere / i laber solgangsvind.
Og fredags ettermiddag / er lett og sval og linn.
Men det blir lang, lang fredag ...

Brått står de der på veien / med rå og ville blikk.
Og samlet går de på ham / med neveslag og stikk.
Og ranet helt til skinnet / og badet i sitt blod
en vandrer blir tilbake lang vekk fra Jeriko.
Og det blir lang, lang fredag ...

Men klokkene de ringer / for folk på kirkevei. –
”Å stakkars arme offer! / Å trøste oss for deg!” ...
Men én som ingen kjenner / trer til og tar hans sak,
og med nytt håp for livet / han legger døden bak.
Men det ble lang, lang fredag ...

Ja, det lir langt på fredag, / og sabbaten er nær.
Men vandreren er sliten – / og ber på sine knær:
”Jeg skal så visst betale ... / det gikk jo rent for galt ...”
Men verten smiler: ”Rolig / – din hjelper har betalt.”
Ja, det ble lang, lang fredag ...

Jeg selv og all min verden / er med i bildet her.
Det handler om å se det – / og skjønne hva det er:
For håpet, det skal leve, / og Hjelperen er nær.
Og regningen er gjort opp / for alle og en hver.
For det ble lys ... Langfredag.

1975 tekst og melodi © bodvar schjelderup 2005

juleperspektiv

En grotte stod klar
jord som gav rom –
lepper på gløtt.
Ord ville tales
tegn skulle males
korte strøk
i menneskerødt –
en hilsen fra Far ...

Natten er kald.
Stråene knekker.
Dyr spisser ører.
Kvinne har veer.
Gjeter og seer
legger om veien.
Lysningen fører
til grottestall ...

Én dag skal en grotte
igjen dekkes til ...
et øyeblikks stillhet –
en sabbats-dvale –
for atter å tale:
Forseglet munn
skal slippe frem ordet
– sønnen og drotten ...

1978 tekst og melodi © Bodvar Schjelderup 2000

barneliturgi til hellig mikaels messe

? kor (evt akkompagnert av (ring)dans)
? solist / liturg (ditto)

kom syng om jordens gaver / kom syng om stort og smått !
et deilig liv er gitt oss / så fullt og rikt og godt.
men den som fyller mitt liv med liv
ja, det er Jesus / fra Betlehem – og fra evighet …

kom syng om sol og måne – / hver tid med lys for seg,
med vekst og syn og drømmer / med valg av kurs og vei.
men den som fyller mitt liv med liv
ja, det er Jesus / fra Betlehem – og fra evighet …

kom syng om vann og kilder / og om de store hav
– for vannet er en gåte / som livet drikker av.
kom syng om stjernehavet / om himmelrommets ro
om alle fjerne strømmer / for tanke og for tro !
men den som fyller mitt liv med liv
ja, det er Jesus / fra Betlehem – og fra evighet …

kom syng om arbeidsglede / om helse, og om fred
for disse har vi fått for / å lege tiden med.
kom syng om alle venner / som ring om livet slår
små ledd i storekjeden / som favner jorden vår.
men den som fyller mitt liv med liv
ja, det er Jesus / fra Betlehem – og fra evighet …

kom syng om trær og blomster / som fram av jorden gror
med kroner strakt mot lyset / og røtter dypt i jord.
og syng om alle fugler / som under himlen flyr
om alle rare raser / av kryp og ville dyr …
men den som fyller mitt liv med liv
ja, det er Jesus / fra Betlehem – og fra evighet …

syng, syng om hjem og lykke / om alt som får bli til
om alle ting som skapes / der gode viljer vil.
kom syng om folk og samfunn / at krefter brukes rett
at alt blir alles beste / at vi må være ett
og syng om alt som vokser / fra menneskenes hånd
at det kan bli til glede / for både kropp og ånd.
men den som fyller mitt liv med liv
ja, det er Jesus / fra Betlehem – og fra evighet …

så la oss be vår Skaper / gi helse, liv og fred
så alt han gav oss, blir til / en sang å takke med.
for den som fyller mitt liv med liv
ja, det er Jesus / fra Betlehem – og fra evighet …
ja – den som fyller mitt liv med liv
ja, det er Jesus / fra Betlehem – og fra evighet !

there sails a ship / there flew a bird
from eye to lip / from view to word
to turn my tongue / from taste to speak
so rolled the winds / so sings the beak

fare well my son / go, be my word
reveal the One / and make me heard
translate man's tongue / from curse to praise
that he may see / and choose your ways

so, you will be / the vine divine
a turning key / my living shrine
wake sleepy eyes / from dream to view
undo the ties / all ties undo

there sails a ship / there flew a bird
from eye to lip / from view to word
to turn my tongue / from taste to speak
so rolled the winds / so sings the beak

lik jøden i sin ghetto
bor mennesket på jorden
en trykk-kabin i tiden
og trykket i kabinen
det stiger stiger stiger
og feber brer seg i den
!

er jøden her i verden
en forgjenger for resten
selv gisselet og presten
valgt ut til å forklare
tilværelsens legende
for hver en villig hører
?

men trykket stiger stadig
og trommehinnen drønner
i menneskenes ører
:

1979 © Bodvar Schjelderup 2000

turning point?

dette blir en jul
som peker inn i alt
og ut i intet.
dette blir en jul
som spør hva vi har valgt:
alt – eller intet ...
en jul alt nærmere
konkurs og blindsyn
med skinn av mening,
der falske hermere
byr ut- og innsyn
og skjønn foréning.

nakent spriker trær
mot såret himmel
og ber om stjerner.
nakne er vi her
foruten rolledrakt
og datafjerner.

dette blir en jul
der merker rundes
i innersvingen.
men ekko av en gong
har lydt i løpet
fra yttervingen.
dette blir en jul
som hvisker –
hvisker –
og tvinger ingen.

gränsvise

jag e én – men delt i to
utan tårar . . .
jag e trött – går snart til ro
utan årar . . .

livet var en hemlig båt
mellom bårar;
sången ligner på en låt
mellom vårar.

hver har nog sin melodi
som han lär sig;
hver og én får leva tid
da han är sig.

på mitt bord e koppen full
snart till randen.
båran leker, fyllt av gull,
over sanden.

blandet svensk-norsk tekst, og melodi
© bodvar schjelderup 2004

En godnatt-nasjonalsang for Norge

Sov mitt Norge, sov i ro! / Tiden flyter stille.
Ingen få deg til å tro / det vil gå så ille!
Len deg mot din pute hen; / freden kommer litt om senn –
ta en liten pille ...

Ingen ser og ingen vet / hva som kommer siden.
Pass deg for samvittighet! / Tro ekspert-eliten
når den dypper tall og mål / i de fine frasers skål –
selv mot bedre viten ...

Lukk ditt øye; visselig / vil de arge tie.
Legg din trette hjerne bi. / La deg rolig vie
til den større menighet. / Der vil sindig enighet
dysse ned de strie.

Glem de mange store ord; / glem de slitte sanger.
Verden er så stor så stor … / Bleke etterklanger
av en tid som er passert / krever at du får parkert
trange tankeganger.

Nattens stumme stjernekrans, / maktens tornekrone,
feirer, som i stivnet dans, / midtens tomme trone ...
Bunnløs er dén himmel blå, / magisk – som om øyet så
nattens kammertone ...

Lukk ditt øye, hvil i fred / angsten å fordrive.
Drøm om at du vet beskjed. / Drøm du er i live!
Drøm at lykken hjelper til / når din fremtid engang vil
sin historie skrive.

Drøm når nattens flagg vil slå / svøpet om din kiste.
Drøm at Dovre vil bestå ... / intet skal du miste!
Drøm at du er uten svik; / alt er vel, og du ble rik –
rikest på det siste.

Og om vekkerklokken slår, / løft din trette finger:
trykk på knappen – og du får / høre lykken ringer
med den dype, stille fred / som i natten senkes ned ...
glemslens hvite vinger.

tekst og melodi © Bodvar Schjelderup 1972 / 2005
Godnatt-teksten er (selvsagt) polemisk, og (selvsagt) bare for søvnige.
’Nattflagget’ og ’den stumme stjernekransen’ henspiller (selvsagt) på EU-flagget.
Birgitte Grimstad sang 1972-versjonen inn på en EP
i tilknytning til den første EU-avstemningen.